I Norge er det gitt 94 vindkraftkonsesjoner som dekker et planareal på ca. 800 kvadratkilometer på land. Store deler av dette enorme arealet er blitt, eller risikerer å bli, nedbygd ulovlig.
Å få dreid en beslutningsprosess i en bestemt retning kan ha stor verdi for en vindkraftutbygger. Dette er et felt...
Det folkeopprøret vi nå ser mot naturødeleggende vindindustri kan nok i stor grad skyldes frykt for å miste en type verdier som strekker seg lenger enn bare det man kan se med det blotte øyet.
To energikilder som begge har til hensikt å servere såkalt grønn kraft, men helt ulike forutsetninger. Dette notatet ser nærmere på både økonomiske og miljømessige forskjeller mellom vind- og vannkraft.
Framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs, der hensynet til kraftbransjen må underordnes nasjonale hensyn. Da kan vi utvikle en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, og der det skjer en god avveining mellom hensyn til klima, til natur, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.
I den norske debatten om det grønne skiftet snakkes det ustoppelig om behovet for mer kraft. I dette kapittelet viser vi at det er mulig å skaffe mer enn nok kraft uten å bygge et eneste nytt kraftverk.
I denne episoden av «Møller og avmakt» ser man nærmere på det folkeopprøret som skapes i kjølvannet av utbygging av vindkraft.
Strømkundene betaler for kraftnettet. Men hva slags innflytelse har denne kundegruppen? Og hvordan påvirker egentlig vindkraften dette regnestykket?
Korleis vindkraftverk i viktige natur- og friluftslivsområde påverkar naturmangfaldet, friluftslivsopplevinga, og nærmiljøet.
Det å få et vindkraftverk nær egen bolig eller hytte beskrives av folk rundt om i verden som å flytte inn i et tivoliområde med kontinuerlig støy og vibrasjoner. Med blinkende lys og store, snurrende flater. Noen vil helst flytte, men tap av eiendomsverdi hindrer dem