I den norske debatten om det grønne skiftet snakkes det ustoppelig om behovet for mer kraft. I dette kapittelet viser vi at det er mulig å skaffe mer enn nok kraft uten å bygge et eneste nytt kraftverk.
Kraftproduksjon fra vind er et satsingsområde som generer få arbeidplasser, samtidig som det sparker bein på en turistnæring som er prisgitt intakte landskap og naturområder. Her ser man nærmere på hva som ligger til grunn for dagens situasjon, og hvorfor dette må endres.
Strømkundene betaler for kraftnettet. Men hva slags innflytelse har denne kundegruppen? Og hvordan påvirker egentlig vindkraften dette regnestykket?
Klimapolitikken henger sammen med energipolitikken ettersom den har store konsekvenser for kraftmarkedet og andre energimarkeder. Prisen på og etterspørselen etter energivarer blir påvirket av karbonavgifter og kvotesystemer. Norge må balansere sine nasjonale energiinteresser med behovet for å samarbeide med EU om en effektiv klima- og energipolitikk, samtidig som fordelingen av ulemper mellom grupper, sektorer, regioner og land må oppfattes som akseptabel.
To energikilder som begge har til hensikt å servere såkalt grønn kraft, men helt ulike forutsetninger. Dette notatet ser nærmere på både økonomiske og miljømessige forskjeller mellom vind- og vannkraft.
Det å få et vindkraftverk nær egen bolig eller hytte beskrives av folk rundt om i verden som å flytte inn i et tivoliområde med kontinuerlig støy og vibrasjoner. Med blinkende lys og store, snurrende flater. Noen vil helst flytte, men tap av eiendomsverdi hindrer dem
Korleis vindkraftverk i viktige natur- og friluftslivsområde påverkar naturmangfaldet, friluftslivsopplevinga, og nærmiljøet.
Å få dreid en beslutningsprosess i en bestemt retning kan ha stor verdi for en vindkraftutbygger. Dette er et felt...
Det folkeopprøret vi nå ser mot naturødeleggende vindindustri kan nok i stor grad skyldes frykt for å miste en type verdier som strekker seg lenger enn bare det man kan se med det blotte øyet.
Framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs, der hensynet til kraftbransjen må underordnes nasjonale hensyn. Da kan vi utvikle en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, og der det skjer en god avveining mellom hensyn til klima, til natur, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.