Denne nettsiden benytter cookies. Ved å navigere på nettsiden tillater du bruk av cookies. Trykk på krysset til høyre for å fjerne denne meldingen.

Enøk-tiltak kan gjøre vindkraft overflødig

Norske landskap forvandles til industriområder som domineres av brutale naturinngrep, støy og skyggekast - og lysblink om natten. Foto: Sveinulf Vågene

Norge kan frigjøre enorme mengder med elektrisk kraft gjennom målrettet satsing på energieffektivisering. Så mye at vi ikke trenger å reise en eneste ny vindturbin, men faktisk kan plukke ned mange av dem når konsesjonstiden utløper.

Dette går frem av analyser og beregninger som er utført av en uavhengig bredt sammensatt ekspertgruppe bestående av spesialister fra en lang rekke fagområder, og som også står bak dette nettstedet. Motvind Norge sponser Energi & Natur, og analysene bygger på offisielle rapporter fra Norge Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statnett, NTNU, SINTEF og tallrike andre kilder som det offisielle Norge også støtter seg på.

Enormt kraftoverskudd

Kraftbransjens insisterende fortelling om den voldsomme utbyggingen som kreves av ny fornybar energi, smuldrer opp og faller til bakken i møtet med det omfattende materialet som ekspertgruppen nå presenterer. Gruppens undersøkelser viser at Norge kan få et kraftoverskudd i 2050 på rundt 50 Terawattimer (TWh), selv når det er tatt høyde for elektrifisering av transportsektoren og utvikling av ny kraftkrevende industri, som datasentre og batterifabrikker. Men det krever en omfattende omlegging av energipolitikken i Norge, med fokus på energiøkonomisering og bedre utnytting av allerede utbygd vannkraft. I tillegg er det en forutsetning at planene om elektrifisering av sokkelen blir skrinlagt.

Skremmebildet som ønskes skapt om at Norge kan få et stort kraftunderskudd i 2050, er ikke riktig. Energi & Natur påviser hvordan offisielle rapporter om fremtidig energibehov konsekvent unnlater å se kritisk på hvordan vi bruker tilgjengelig energi, med redusert forbruk og energigjenvinning som en realistisk mulighet. I stedet legges det opp til en politikk og en tenkemåte, der et økende forbruk blindt skal dekkes ved stadig nye kraftutbygginger. Rapporten peker på at FNs bærekraftsmål ikke kan nås dersom reduksjon av CO2-utslippene fører til et stadig økende tap av verdifull natur.

Fremtidig energibehov må vurderes i et bærekraftsperspektiv, der mål og forpliktelser på klimaområdet balanseres mot tilsvarende mål for å bevare natur og naturmangfold.

Neglisjering av energieffektivisering

Rapporten viser at vi ikke trenger vindkraft. I sine analyser om fremtidig kraftbehov legger rapporten derfor til grunn en vesentlig reduksjon i kraftproduksjon fra vind. I 2050 kan slik produksjon halveres. Samtidig kan vi gjennom forskjellige enøk-tiltak oppnå en reduksjon i forbruk på over 40 TWh, noe som vil gjøre at vi sitter igjen med et betydelig kraftoverskudd.

Det er langt på vei allment akseptert at Norge mangler en helhetlig energipolitikk, der produksjon og energieffektivisering ses i sammenheng. I myndighetenes scenarier om kraftbehov framskrives stort sett dagens enøk-nivå, uten at det blir gjenstand for nærmere analyse eller drøfting. Det til tross for at det fra viktige fagorganer som SINTEF og NTNU er dokumentert et betydelig potensial for energiøkonomisering innen blant annet bygningssektoren, kraftkrevende industri og annen industri.

Utredningen viser at vannkraftproduksjonen, gjennom oppgraderinger som gir ingen eller bare minimale naturinngrep, kan økes med 25 TWh fram mot 2050, I det ligger også en betydelig økt produksjon på grunn av mer nedbør og mildere vintre. Rapporten er dessuten helt tydelig på at elektrifiseringen av petroleumsvirksomheten er et meningsløst klimatiltak, som må skrotes jo før jo heller. I den senere tid har flere ledende fagfolk, deriblant NVEs egen direktør Kjetil Lund, og TrønderEnergis administrerende direktør, Ståle Gjersvold, stilt spørsmål ved dette tiltaket.


I filmen «Økonomibløffen» (som man også finner under) viser Naturfilmkanalen blant annet hvordan NVE tidligere, og da elsertifikatene ble etablert, grovt undervurderte og underkommuniserte potensialet i oppgradering av vannkraften. Det sier seg selv at uten noen annen alternativ fornybar energikilde som kunne bygges ut så stod vindkraften sterkere

Andre artikler
Folkeopprøret