Denne nettsiden benytter cookies. Ved å navigere på nettsiden tillater du bruk av cookies. Trykk på krysset til høyre for å fjerne denne meldingen.
Buheii under bygging i august 2021. Buheii er ett av de mange vindkraftverkene som blir ulovlig oppført med store naturødeleggelser som resultat.

Omfattende ulovlig nedbygging av natur

I Norge er det gitt 94 vindkraftkonsesjoner som dekker et planareal på ca. 800 kvadratkilometer på land. Store deler av dette enorme arealet er blitt, eller risikerer å bli, nedbygd ulovlig. Vindkraftverk som er ulovlige etter plan og bygningsloven må stanses.

Kravet om at sakene skal behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven (pbl) er nemlig av energimyndighetene gjennomgående ikke blitt fulgt. NVE har tvert imot hevdet at saksbehandlingen bare trenger å følge energiloven. Slik er mange konsesjoner blitt gitt, ikke bare på sviktende, men på ulovlig grunnlag.

Må gjennomgås på nytt

Dette har pågått siden 2008, da pbl ble endret og konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, ble unntatt reguleringsplikt. Stortinget ga imidlertid samtidig tydelig beskjed om at saksbehandlingen av vindkraftverk skulle følge begge lovverkene. Intensjonen var ikke å omgå arealavklaringer gjennom pbl, men å unngå unødig dobbeltarbeid.

Pbls søknadsplikt og krav om at kommunene bestemmer arealbruken gjelder! Det samme gjør lovens krav om medvirkning og retten til å bli hørt. Unntak fra søknadsplikten etter pbl er avgrenset. Forutsetningen for unntak er at tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover. Denne forutsetningen er ikke ivaretatt. 

Plan- og bygningsloven er omgått og underslått gjennom NVEs feilaktige tolkning og autoritative formidling av regelverket. Sakene må derfor gjennomgås på nytt av et uavhengig utvalg. Bare på den måten kan myndighetene gjenvinne litt av sin tillit.

Regelbrudd og frarøvelse av rettigheter

Lovbruddene som nå er avdekket, har gitt utbyggerne altfor frie tøyler. Uten å bli korrigert av forvaltningen har utbygger kunnet hevde at når konsesjon først var gitt, var alle hindre passert. Endringer av tiltak og areal krevde heller ikke ny dispensasjon. Denne systematiske og uberettigede tilsidesettingen av pbl og kommunal myndighet har ført til at bestemmelsene om rettssikkerhet i pbl ikke er blitt fulgt. Private rettsforhold har ikke vært avklart før matrikulering (registrering i eiendomsregisteret). Parter er fratatt sin rett til varsling og klageadgang på vedtak. Også åpenbare brudd på pbls krav om avklaring i forhold til andre lov- og regelverk er blitt brutt, herunder folkehelseloven, forurensningsloven, matrikkelloven, oreigningsloven, reindriftsloven og drikkevannsforskriften. Vi har sett ofre for rettssikkerhetsbrudd bli henvist til en fortvilet, uverdig og kostbar kamp mot kapitalkrefter og myndigheter i rettssalene. Lovbruddene som er begått, kan innebære både ugyldighet, ulovlighet og miljøkriminalitet.

Å granske seg selv for lovbrudd er uverdig i en rettstat.

Eivind Mauland

Da Stortinget i fjor ba regjeringen om å vurdere «hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav», ble vurderingen av lovligheten overlatt til energimyndighetene selv og kontrollen avgrenset til to lover. Det har selvsagt bidratt til å forsterke inntrykket av en forvaltning som aktivt forsøker å unndra seg ansvar. De samme saksbehandlerne som har stått for lovanvendelsen, kan ikke også gjennomføre lovlighetsvurderingen av lovanvendelsen. Utfallet av en slik «granskning» er gitt på forhånd. Å granske seg selv for lovbrudd er uverdig i en rettstat.

Krav om svar og handling

Ulovlige tiltak etter pbl må stanses. Folk kjenner regelverket. De vet at tillatelse må foreligge før du kan skille ut en tomt, gjennomføre terrenginngrep, bygge, endre bruk etc. Dette gjelder også for utbyggere av vindkraft. Når allmennheten avdekker mangler ved lovavklaringen og forvaltningen svarer med taushet, eller med svar som mangler hjemmel i lov, kreves det mer enn svada og tilslørende ordgyteri fra de ansvarlige.

Resultatet av denne tilsynelatende forakten for en voksende folkebevegelse er en eskalerende og uverdig vindkraftkonflikt med store rettsikkerhetsbrudd. Bruddene rammer naturverdier, enkeltindivider, urbefolkning, etniske minoriteter, lokalsamfunn og allmenhet.


I filmen «Folkesviket» på Naturfilmkanalen (som man ser under) forteller John Mong, kommunepolitiker i Egersund, om sin erfaring med vindkonsesjoner som politiker. Han beskriver sin store frustrasjon over det han feilaktig hadde blitt fortalt og trodde – at Plan og bygningsloven ikke gjaldt i vindkraftsaker. Det var akkurat det NVE bevisst hadde forledet kommunepolitikerne til å tro i mange år.

Les hele notatet om «Ulovlig tildeling av konsesjoner og ulovlig bygging av kraftverk» her.

Andre artikler
Undervurdert risiko for naturforurensning