Dersom kraftnettet skal dimensjoneres for å tåle effekten gjennom den timen vi bruker mest strøm i året, så vil det bli svært kostbart. Samtidig vil det påføre naturen store unødvendige belastninger fra nye kraftlinjer. Styring av effektbruken i nettet er derfor like viktig som hvor mange kilowattimer som forbrukes. I dette notatet beskrives tiltak for å utnytte og jevne ut effektbruken i nettet bedre.
Etablering av vindkraft på land har i stor grad vært utført gjennom hastige avgjørelser, kombinert med svakt beslutningsgrunnlag. Avgjørelsene har vært direkte styrt av økonomiske drivkrefter, og har i mindre, eller fraværende grad tatt hensyn til natur og artsmangfold.
En gjennomgang av data om klimautslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og avhending av fornybare teknologier viser bruk av et svært assortert og inkonsistent datagrunnlag. Når effekten av tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en derfor velge mellom en rekke ulike og svært forskjellige klimafaktorer. Det vanlige vil da være at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.
Klimapolitikken henger sammen med energipolitikken ettersom den har store konsekvenser for kraftmarkedet og andre energimarkeder. Prisen på og etterspørselen etter energivarer blir påvirket av karbonavgifter og kvotesystemer. Norge må balansere sine nasjonale energiinteresser med behovet for å samarbeide med EU om en effektiv klima- og energipolitikk, samtidig som fordelingen av ulemper mellom grupper, sektorer, regioner og land må oppfattes som akseptabel.
Kraftproduksjon fra vind er et satsingsområde som generer få arbeidplasser, samtidig som det sparker bein på en turistnæring som er prisgitt intakte landskap og naturområder. Her ser man nærmere på hva som ligger til grunn for dagens situasjon, og hvorfor dette må endres.