Dersom kraftnettet skal dimensjoneres for å tåle effekten gjennom den timen vi bruker mest strøm i året, så vil det bli svært kostbart. Samtidig vil det påføre naturen store unødvendige belastninger fra nye kraftlinjer. Styring av effektbruken i nettet er derfor like viktig som hvor mange kilowattimer som forbrukes. I dette notatet beskrives tiltak for å utnytte og jevne ut effektbruken i nettet bedre.
En gjennomgang av data om klimautslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og avhending av fornybare teknologier viser bruk av et svært assortert og inkonsistent datagrunnlag. Når effekten av tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en derfor velge mellom en rekke ulike og svært forskjellige klimafaktorer. Det vanlige vil da være at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.
Kan fjernvarme vokse videre og gi et større bidrag til vår energimiks? Hva skal i så fall til? Og hvor...
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære. God helse består av langt mer enn fravær av akutt eller diagnostisert sykdom, i motsetning til det vindkraftbransjen stadig prøver å snu fokuset over på.
Det å få et vindkraftverk nær egen bolig eller hytte beskrives av folk rundt om i verden som å flytte inn i et tivoliområde med kontinuerlig støy og vibrasjoner. Med blinkende lys og store, snurrende flater. Noen vil helst flytte, men tap av eiendomsverdi hindrer dem
Å få dreid en beslutningsprosess i en bestemt retning kan ha stor verdi for en vindkraftutbygger. Dette er et felt...
Vindkraft handler om storstilt industrialisering i urørte og verdifulle naturområder. Umistelige naturverdier ødelegges i fjell og heier over hele landet,...
Strømkundene betaler for kraftnettet. Men hva slags innflytelse har denne kundegruppen? Og hvordan påvirker egentlig vindkraften dette regnestykket?
Datasentre, «grønn» hydrogen og nye utenlandskabler vil øke behovet for mer kraft, og samtidig øke prisene. Her ser man nærmere på hva og hvem som er «driverne» for opprettelsen av disse «tiltakene».
Framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs, der hensynet til kraftbransjen må underordnes nasjonale hensyn. Da kan vi utvikle en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, og der det skjer en god avveining mellom hensyn til klima, til natur, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.