Dersom kraftnettet skal dimensjoneres for å tåle effekten gjennom den timen vi bruker mest strøm i året, så vil det bli svært kostbart. Samtidig vil det påføre naturen store unødvendige belastninger fra nye kraftlinjer. Styring av effektbruken i nettet er derfor like viktig som hvor mange kilowattimer som forbrukes. I dette notatet beskrives tiltak for å utnytte og jevne ut effektbruken i nettet bedre.
En gjennomgang av data om klimautslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og avhending av fornybare teknologier viser bruk av et svært assortert og inkonsistent datagrunnlag. Når effekten av tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en derfor velge mellom en rekke ulike og svært forskjellige klimafaktorer. Det vanlige vil da være at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.
Lagring av varme i fjell om sommaren til bruk om vinteren, er allereie i bruk i ein del norske anlegg, som Akershus Sykehus, Gardermoen etc. Høgtemperaturlagring i fjell er under utvikling. Dette kan bli kombinert med spillvarme frå industri, og tilsvarande er nyleg installert ved Fjell i Drammen.
I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring miljøforurensing fra vindturbiner. Denne typen forurensing er skadelig for både miljø og mennesker, og kan i noen tilfeller spres over store avstander. Dette har i tillegg blitt en kilde til stor bekymring og uro blant befolkningen som bor i nærhet av vindkraftverkene.