Med bakgrunn i erfaringene fra blant annet vindkraftsaker er det reist spørsmål om rettssystemet og forvaltningen i Norge sikrer befolkningens...
I løpet av få år har vindkraften forbrukt like mye areal som hundre år med hyttebygging. Bransjen tegner et bilde...
Korleis vindkraftverk i viktige natur- og friluftslivsområde påverkar naturmangfaldet, friluftslivsopplevinga, og nærmiljøet.
Lagring av varme i fjell om sommaren til bruk om vinteren, er allereie i bruk i ein del norske anlegg, som Akershus Sykehus, Gardermoen etc. Høgtemperaturlagring i fjell er under utvikling. Dette kan bli kombinert med spillvarme frå industri, og tilsvarande er nyleg installert ved Fjell i Drammen.
SINTEF har foreslått storsatsing på norske pumpekraftverk (12,5 GW) og 15 nye kraftlinjer til utlandet for at Norge skal fungere som Europas batteri. Dette vil gi store miljøutfordringer og naturinngrep.
Det folkeopprøret vi nå ser mot naturødeleggende vindindustri kan nok i stor grad skyldes frykt for å miste en type verdier som strekker seg lenger enn bare det man kan se med det blotte øyet.
Dersom kraftnettet skal dimensjoneres for å tåle effekten gjennom den timen vi bruker mest strøm i året, så vil det bli svært kostbart. Samtidig vil det påføre naturen store unødvendige belastninger fra nye kraftlinjer. Styring av effektbruken i nettet er derfor like viktig som hvor mange kilowattimer som forbrukes. I dette notatet beskrives tiltak for å utnytte og jevne ut effektbruken i nettet bedre.
Det å få et vindkraftverk nær egen bolig eller hytte beskrives av folk rundt om i verden som å flytte inn i et tivoliområde med kontinuerlig støy og vibrasjoner. Med blinkende lys og store, snurrende flater. Noen vil helst flytte, men tap av eiendomsverdi hindrer dem
Slutt på innhold