Denne nettsiden benytter cookies. Ved å navigere på nettsiden tillater du bruk av cookies. Trykk på krysset til høyre for å fjerne denne meldingen.
Vindkraftbransjen ønsker å etablere seg i Setesdalsheiene. Hvilken klimafaktor skal brukes her? Foto: Joakim Andreassen

Tendensiøs bruk av klimafaktor

En gjennomgang av data om klimautslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og avhending av fornybare teknologier viser bruk av et svært assortert og inkonsistent datagrunnlag. Når effekten av tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en derfor velge mellom en rekke ulike og svært forskjellige klimafaktorer. Det vanlige er da at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.

Det vil være mange ulike posisjoner ut fra interesser som hver for seg ønsker minst mulig diskusjon om og forskning på hvordan ulike løsninger for produksjon av energi påvirker klimaet. Skal vi få en opplyst debatt om ulike løsninger er det viktig at det utføres og fremlegges analyserer av alle sider basert på de samme forutsetninger om klimafaktorer (m.m). Ikke minst må man se på hvilken sammenheng det er mellom energiproduksjonen og markedet.

Ingen kraftproduksjon er helt utslippsfri, det vil alltid bli større eller mindre utslipp i tilknytning arealbruk og metan ved oppdemming, produksjon av komponentene i systemet, CO₂ fra anleggsperioden, drift og avhending. Sjøl om den variable innsatsfaktoren (vann, sol og vind) ikke fører til utslipp av fossil CO₂, vil de innebygde klimagassutslippene i et livsløpsperspektiv måtte avskrives over levetida.

Lærdommen er at det er lett for å velge den faktoren som er best tilpassa budskapet på hvert område som er involvert i det «grønne» skiftet. Tilslutning til EUs opprinnelsesgaranti er spesielt egnet til å skape falsk informasjon om klimaprofil på norsk produksjon og aktivitet.

Ønsker du å laste ned dette notatet som PDF? Trykk her.


1: Klimaavtrykk og klimavirkning

Ingen kraftproduksjon er helt utslippsfri. Det vil alltid bli større eller mindre utslipp i tilknytning til arealbruk og metan ved oppdemming, produksjon av komponenter, CO₂ fra anleggsperioden, driftsperioden og i forbindelse med avhendingen.

CO₂-faktoren kan for eksempel bli brukt til å regne ut hvor stort redusert utslipp man oppnår ved etterisolering i et bygg. Da må man ha tall for utslipp fra produksjon av isolasjonsmaterialet. Der må alle utslipp, også utslipp fra fabrikkens elektriske kraftforbruk bli lagt inn. Etterisoleringen fører til redusert forbruk av elektrisitet, og ved hjelp av strømmens CO₂-faktor kan man regne ut reduksjonen av utslipp. Dersom dette er større enn utslippet fra etterisoleringen (fordelt over tiltakets levetid), så er dette et positivt klimatiltak. Et vilkår for å kunne trekke en holdbar konklusjon, er at det blir brukt samme CO₂-faktor for strømmen i fabrikken som i bygget (forutsatt at fabrikken ligge i Norge).

Selv om den variable innsatsfaktoren (vann, sol og vind) ikke fører til utslipp av fossil CO₂, vil de klimagass-utslippene som er involvert i et livsløps-perspektiv måtte avskrives over levetida. Når vi da skal beregne hvor stor CO₂-faktoren blir, målt som gram CO₂/kWh energi fra ulike produksjonsmåter, må vi dele det innebygde klimaavtrykket på samlet energiproduksjon i levetida. 

Når man her bruker gram CO₂/kWh så har vi også med utslipp av andre klimagasser omregnet til CO₂ ut fra klimaeffekten. Altså det samme som i statistikk blir skrevet som [CO₂eq g/kWh], og som man her kaller for «klimafaktoren».

I Nasjonale ramme for vindkraft fra NVE 2019 er det tabell på side 86 som viser hvor stor variasjon som er satt opp for ulik type energiproduksjon1.

I publikasjon fra NVE2 står det følgende:

NVE er ikke kjent med at det er gjort undersøkelser av klimagassutslipp fra bearbeiding av jordsmonn i forbindelse med anleggsarbeid ved bygging av vindkraft. Men de refererer til rapport fra Asplan Viak i 2015 der det er satt opp tall for utslipp av CO₂ knyttet til veibygging.

I en rapport fra Østfoldforskning3 fra 2012 er det kartlagt utslipp fra vindkraftanlegg i Kjøllefjord og Fjeldskar.

For Kjøllefjord kan se ut til at det har en liten del veier som går i terreng med jordsmonn og myr. Her er viser rapporten en klimafaktor på 11 g CO₂/kWh. Anlegget som var undersøkt ble bygd i 2006 med 17 turbiner og en kapasitet på 39,1 MW.

For Fjeldskår er det kort tilførselsvei, men anleggsområdet har jordsmonn. Her viser rapporten en klimafaktor på 15,1 g CO₂/kWh. Anlegget som er undersøkt ble bygd i 1998 med 5 turbiner og en kapasitet på 3,75 MW. Dette er nå erstattet med et nytt anlegg med 2 turbiner og kapasitet på 8,0 MW.

Det er viktig å være klar over at de anleggene som er bygd ut etter 2016 skiller seg svært mye fra de som er undersøkt. For det første er størrelsen på turbiner økt til mer enn det dobbelte. Landskapet skiller seg vesentlig fra tidligere og i tillegg er omfanget av veier økt vesentlig. Ingen av de anleggene som er satt i drift etter 2018 har noen beregning av hvor stor klimafaktor det er rimelig å bruke.

For at vi skal få tall som gjør at kvaliteten på vindkraft skal kunne sammenlignes med annen kraftproduksjon er det viktig at kraftnett og all veibygging og bearbeiding av myr og jordsmonn blir tatt med. I tillegg må demontering og opprydding, som er en del av konsesjonsvilkårene, være med.

2: Et svært sprikende kunnskapsgrunnlag om klimafaktoren

Man skal her se nærmere på produksjonen fra vann-, vind- og solkraft. I den overnevnte publikasjonen fra NVE er det presentert en slik tabell:

Dette viser at her er det mange muligheter til å velge det tallet som passer best. I de fleste rapporter er det vanskelig å finne hvilke tall som er lagt til grunn for det som blir presentert.

For å produsere alle delene i et vindkraftanlegg, transporten, bygge veier etc, går det med energi. Mye av dette er fossil energi. Utslipp fra all fossil energi som er knyttet til anlegget kan vi fordele på antallet kilowattimer som blir produsert i anleggets levetid. Dette er en del av bidraget til det vi kaller klimafaktoren, CO2-utslipp per kWh.

Spørsmålet er derfor hvor mye fossil energi er brukt til:

  • Utvinning av råstoff og produksjon av utstyr.
  • Transport.
  • Anlegg, vei, betong og andre materialer.
  • Forbruk i driftsfasen.
  • Demontering og tilbakeføring.

Alt dette må bli summert og fordelt over levetid, og da er det viktig å vise hvor lang levetid som er lagt til grunn.

Tidligere presenterte NVE en slik tabell for g CO₂/kWh:

Kullkraft:1119g/kWh
Gasskraft:514g/kWh
Vindkraft:14g/kWh
Kjernekraft:13g/kWh
Vannkraft:7g/kWh
Nordisk miks130g/kWh
Norsk miks50g/kWh

Tabellen fra NVE er ikke lenger tilgjengelig.

For solstrøm er det også store variasjoner. Vi vet også lite om hvilke systemtap som blir regnet inn. Hvor store tap er det i vekselretter, er det batterier til lagring og hva er konsekvensene for balansekraft?

I denne4 er tallene presentert slik:

TypeSum innebygd CO₂ g/kWh
Solceller Kina72
Solceller Europa37

Å fylle ut en slik tabell vil være svært komplisert bl.a. fordi energien som blir brukt i ulike land er svært varierende. At dette kan bli svært komplisert er denne5 utredninga fra 2012 et eksempel på.

Energien i Kina og mange andre land er dominert av kolkraft. Men, sjøl om energiproduksjonen er dominert av fornybare kilder, vil det marginale behovet bli dekt av kolkraft. Her har vi valgt å bruke den gjennomsnittlige klimafaktoren som blir beregnet for ulike land. Siden Kina er en stor (kanskje den største) produsenten av utstyr til alle de tre typene energiproduksjon vil den være vesentlig.

Det er typisk at energiprodusenten vil presentere tall for hvor fort produksjonen betaler tilbake energien som er brukt til å lage anlegget. Det er ingen som viser tilbakebetaling av klimaavtrykk. Da måtte alle tall komme fram, og ikke minst hvordan og i hvilke energisystem de skal levere energi til.

3: Hvor foregår produksjonen?

For alle typer produksjon kreves det store mengder metaller og mineraler som det vil være begrenset tilgang til. En del av arbeidet med å sette opp energiproduksjon (vann, sol, vind) må nødvendigvis skje i Norge, men en del av produksjonen av utstyr skjer i andre land. Under er det en gjennomgang av hvilke land som vanligvis står for leveranser til de tre ulike typene energiproduksjon.

Vannkraft:

  • Dammer, tunneler, veier, kraftlinjer og bygg: Norge.
  • Turbiner og generatorer: Kina leverer halvfabrikat til turbiner. Ellers leverer både EU-land og Norge denne typen utstyr.

Vindkraft:

  • Veier, kraftlinjer og bygg: Norge
  • Turbiner og generatorer: Kina leverer halvfabrikat til turbiner. Danmark og andre EU-land leverer turbinene. Norge står for mindre leveranser.

Solkraft:

  • Kraftlinjer og bygg: Norge.
  • Solceller: Kina, USA, EU og Norge.
  • Aluminium: Kina, USA, EU og Norge.

4: Klimadeklarasjon

Klimafaktoren fra produksjonen er selvsagt uavhengig av hvordan den til ulike tider fungerer i systemet, men i praksis blir det brukt ulike verdier for å få «gode tall» å vise fram.

Nasjonale klimafaktorer fra NVE for levert strøm i 2019:

LandProduksjonNasjonal miks
Norge 201817 gramCO2/kWh30 gramCO2/kWh
EU
296 gramCO2/kWh
Kina
600 gramCO2/kWh

denne nettsiden står det derimot at bak tallene over legges det til grunn at strøm fra vind, vann, sol og atomkraft har en fossil CO₂-faktor på NULL. NVE bidrar altså med god hjelp til å skape nødvendig forvirring. Da betyr det ingen ting at de i andre dokumenter påstår at dersom vi eksporterer strøm til EU vil den redusere utslipp med 500 g CO₂/kWh.

CO₂-faktoren kan for eksempel bli brukt til å regne ut hvor stort redusert utslipp man oppnår ved etterisolering i et bygg. Da må man ha tall for utslipp fra produksjon av isolasjonsmaterialet. Der må alle utslipp, også utslipp fra fabrikkens elektriske kraftforbruk bli lagt inn. Etterisoleringen fører til redusert forbruk av elektrisitet, og ved hjelp av strømmens CO₂-faktor kan man regne ut reduksjonen av utslipp. Dersom dette er større enn utslippet fra etterisoleringen (fordelt over tiltakets levetid), så er dette et positivt klimatiltak.

For at statistikk skal gi nyttig informasjon, og ulike resultat enkelt skal kunne sammenlignes, må man legge samme klimafaktor(er) til grunn. Statistiske formål kan for eksempel dreie seg om Klima- og forurensingsdirektoratets utslippskalkulator, Statsbygg klimagassregnskap, Klimaløftet (regjeringens satsing på klimainformasjon til befolkningen) og NHOs klimakalkulator (Klimakompasset).

ADAPT Consulting AS har gått gjennom bruken av ulike klimafaktorer i en rapport fra 2012, og i tabell 4 viser, ser man at det blir brukt mange ulike klimafaktorer for beregning av utslippskonsekvenser ved bruk av elektrisitet, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tall. Det er også grunn til å tro at ønske om å få «godt resultat» av et tiltak påvirker hvilken CO₂-faktor som blir brukt i utregningene.

Dette viser at når effekten av ulike tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en velge mellom ulike klimafaktorer. Det vanlige er da at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.

Eksempler:

El-bil: Strøm brukt til el-bil får en lav faktor. En kaller det til og med nullutslippsbiler som direkte gir et inntrykk av at all energi som brukt har NULL konsekvenser for klimaet. Her er det aldri noe spørsmål om en har kjøpt «opprinnelsesgaranti» (se under) for energien. Skal el-bilen forsvares må det brukes norsk produksjonsmiks (17 g CO₂/kWh).

Passivhus, nullhus eller plusshus: Skal miljøregnskapet gå i pluss her er det nødvendig å bruke varer som er produsert med energi med opprinnelsesgaranti. I tillegg må man regne høy faktor (396 g CO₂/kWh) for det reduserte energibehovet. Når dette da i tillegg tas med i byggets antatte levetid på 60 år, får man dette til å framstå som et tiltak for redusert klimagassutslipp.

Opprinnelsesgaranti:

Når klimaregnskap blir presentert er det viktig å få informasjon om ordninga med «Opprinnelsesgaranti» (OG)6 er tatt med. Opprinnelsesgarantier er en del av EUs fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC). Norge har deltatt i ordninga fra 2006. 

Kraftprodusent kan selge OG-er uavhengig av hvem de selger den fysiske krafta til. Salget av opprinnelsesgarantier gir produsenter av fornybar energi en ekstra inntekt i tillegg til strømprisen. Siden den norske energimiksen er svært klimavennlig er det svært liten interesse for å kjøpe OG-er i Norge. Dette gjør at mer enn 80 % av norske OG-er blir eksportert, mens mer enn 90% av den reelle produksjonen bli solgt i Norge.

Det er kraftselger som skal tilby kraft med OG, og kunde som kjøper slik kraft kan bruke det i sin markedsføring. I Norge fører dette til en falsk informasjon om produkter som i hovedsak er produsert i EU med en vesentlig bruk av fossil energi.

De to figurene under gir et godt bilde av hvor stor forskjell det er på den fysiske kraftmiksen i produksjon og den som kan bli brukt for å markedsføre kjøp av OG-er.

Det er to viktige grunner til at Norge bør gå ut av ordninga med OG:

For det første gir OG en falsk markedsføring av hvor miljøvennlig et produkt er, og dette kan være svært uheldig for norske bedrifter.

For det andre, norsk fornybar kraftproduksjon utgjør en svært stor del av det totale tilbudet av OG-er i EU. Dette fører til lav pris og undergraver hensikten med å stimulere fornybar produksjon i EU.

Se: «OpprinnelsesGaranti»7 og «Fysisk produksjon i Norge»8.

5: Tilråding

Så lenge fossile energikilder inngår i produksjon av utstyr med begrenset levetid, vil heller ikke energien som utstyret produserer være klimanøytral. Ved all rapportering av miljøregnskap og klimapåvirkning må vi kreve at alle premiss blir synliggjort.

Et fornuftig valg av energiframtid for Norge krever at valget av energiteknologier og energisystemer bygger på de samme forutsetningene om klimafaktorer, og i et livsløpsperspektiv.

Det må også bli tatt hensyn til:

  • Hvor mye fossil energi går med til produksjonen?
  • Hvor lang levetid har produktet?
  • Hvilken energi blir erstattet? Er det norsk vannkraft eller europeisk miks?
  • Hvor mye energi blir erstattet?
  • Fører en renere energi til mer forbruk? For eksempel merkjøring med el-bil?
  • Hvor mye blir levetida til eksisterende biler og maskiner forkorta?
  • Kan gammelt utstyr brukes eller bli resirkulert?

Lærdommen er at det er lett å velge den faktoren som er best tilpassa budskapet på hvert område som er involvert i det «grønne skiftet». Tilslutning til EUs opprinnelsesgaranti er spesielt egnet til å skape falsk informasjon om klimaprofil på norsk produksjon og aktivitet. Det gir en klimafaktor som er helt frikoblet fra klimafaktoren på den fysiske energien som faktisk blir brukt. Norge bør gå ut av denne ordningen.

Ved alle tiltak som kaller seg en del av det «grønne skiftet» må vi kreve at det tilbakebetalingstid av fossilt CO₂-avtrykk blir synliggjort. Det er dette som er viktig dersom vi skal nå klimamåla. Et grønt skifte som fører til overforbruk av ressurser og fossil energibruk som ikke er betalt tilbake før om 40 år, er ikke det jorda trenger.


Ønsker du å laste ned dette notatet som PDF? Trykk her.

Andre artikler
Folkesviket