SINTEF har foreslått storsatsing på norske pumpekraftverk (12,5 GW) og 15 nye kraftlinjer til utlandet for at Norge skal fungere som Europas batteri. Dette vil gi store miljøutfordringer og naturinngrep.
PosisjonSivilingeniør og energirådgiver
Aktiv siden26. mai 2021
Artikler6
Kan fjernvarme vokse videre og gi et større bidrag til vår energimiks? Hva skal i så fall til? Og hvor klimavennlig er egentlig dette? Oppsummering Etablering av fjernvarmenett krever konsesjon. Totalt viser nettsida til NVE at det er gitt 100 konsesjoner til fjernvarmeanlegg i Norge. I 2019 ble det produsert...
Dersom kraftnettet skal dimensjoneres for å tåle effekten gjennom den timen vi bruker mest strøm i året, så vil det bli svært kostbart. Samtidig vil det påføre naturen store unødvendige belastninger fra nye kraftlinjer. Styring av effektbruken i nettet er derfor like viktig som hvor mange kilowattimer som forbrukes. I dette notatet beskrives tiltak for å utnytte og jevne ut effektbruken i nettet bedre.
En gjennomgang av data om klimautslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og avhending av fornybare teknologier viser bruk av et svært assortert og inkonsistent datagrunnlag. Når effekten av tiltak eller aktivitet skal vurderes, kan en derfor velge mellom en rekke ulike og svært forskjellige klimafaktorer. Det vanlige vil da være at man velger den faktoren som er best tilpasset budskapet.
Datasentre, «grønn» hydrogen og nye utenlandskabler vil øke behovet for mer kraft, og samtidig øke prisene. Her ser man nærmere på hva og hvem som er «driverne» for opprettelsen av disse «tiltakene».
I den norske debatten om det grønne skiftet snakkes det ustoppelig om behovet for mer kraft. I dette kapittelet viser vi at det er mulig å skaffe mer enn nok kraft uten å bygge et eneste nytt kraftverk.