Vannkraft i Norge
Det første kommersielle vannkraftverket i Norge, Laugestol Brug i Skien, ble bygget av den senere legendariske statsminister fra Venstre, Gunnar Knudsen.
Sammen med sosialdemokraten Johan Castberg sikret Gunnar Knudsen det nasjonale eierskapet til vannkraften gjennom å drive gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten. «Panikkloven» i 1906 stoppet de utenlandske oppkjøpene av fallrettigheter, og introduserte konsesjonsplikten. I 1909 kom konsesjonsloven som innførte hjemfallsretten. Da var ingeniøren Knudsen statsminister, mens den 14 år yngre juristen Castberg var justisminister.
De to var svært viktige politiske lederskikkelser tidlig i forrige århundre, og var begge innom flere statsrådposter. Castberg og Knudsen sto fram som kraftfulle politiske ledere i den tidens harde politiske debatt om nasjonal kontroll over naturressursene, ikke minst inkludert den «nye» vannkraften. Dagens politiske ledere kan ha mye å lære av å lese om denne tidens energidebatt.
Konsesjonslovene og hjemfallsretten sikret at kraftverk som i hovedsak var bygget med utenlandsk kapital skulle leveres gratis til (det som da var) den kapitalfattige norske staten etter konsesjonsperiodens utløp. Konsesjonsperioden var fra 1917 på 50 år, og er senere i to runder forlenget til 60 år i 1969 og til 75 år i 2007.
Utbyggingen av vannkraften i Norge var i stor grad drevet av industribygging basert på den «nye» elektrisiteten, og vannkraft la grunnlaget for en betydelig prosessindustri. Siden det i den tidlige perioden ikke var tilgjengelig teknologi for å transportere store strømmengder over lange avstander, ble denne industrien lokalisert nært vannkraftverkene. I dag ligger disse «industribyene» fortsatt som perler på en snor fra svenskegrensen og langs vår lange kyst.
Fram til andre verdenskrig skjedde utbyggingen av vannkraft relativt langsomt, sammenlignet med utbyggingen etter krigen.
I 1946 var fortsatt rundt 20 % av befolkningen (cirka 600 000) uten strøm i Norge. I dag er vi et av verdens mest «elektrifiserte» land. Installert effekt i vannkraftverkene er nå på 33 GW. Gjennomsnittlig årsproduksjon er på cirka 135 TWh.
Det store skillet i energipolitikken her i landet kom med energiloven i 1990, da kraftbransjen ble liberalisert. Konsekvensene av energiloven og vannkraftens rolle som særnorsk konkurransefordel behandles nærmere i kapittel 8.
Vindkraft i Norge
Etter flere små lokale forsøk, ble det første kommersielle vindkraftverket i Norge etabler på Andøya i 1916, og leverte strøm lokalt i 28 år. Det første vindkraftverket i nyere tid ble etablert i Vikna i Trøndelag i 1991. Smøla (2002-2005) var den gangen Europas største vindkraftverk.
Den store utbyggingen de senere årene ble utløst av subsidier innbetalt av husstandene i landet gjennom «grønne sertifikater» fra 2012. Vindkraftverk med oppstart etter 31.12.2021 får ikke subsidier. Det kan bli bygd nye vindkraftverk likevel, fordi produksjonskostnadene for vindkraft er kraftig redusert, samtidig som stadig sterkere kobling av det norske kraftsystemet til utlandet gir høye strømpriser.
1. januar 2021 var det etablert 53 vindkraftverk i Norge. I 2020 ble det produsert 9,9 TWh vindkraft. Samlet installert effekt var på ca 4 GW fordelt på 1164 vindturbiner.